2003-01-29 17:07:56 +01:00
|
|
|
<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- example for a simple fo file. At the beginning the page layout is set.
|
|
|
|
Below fo:root there is always
|
|
|
|
- a single fo:layout-master-set which defines one or more page layouts
|
|
|
|
- an optional fo:declarations
|
|
|
|
- and a sequence of one or more fo:page-sequences containing the text and formatting instructions
|
|
|
|
-->
|
|
|
|
|
|
|
|
<fo:root xmlns:fo="http://www.w3.org/1999/XSL/Format">
|
|
|
|
|
|
|
|
<fo:layout-master-set>
|
|
|
|
<!-- fo:layout-master-set defines in its children the page layout:
|
|
|
|
the pagination and layout specifications
|
|
|
|
- page-masters: have the role of describing the intended subdivisions
|
|
|
|
of a page and the geometry of these subdivisions
|
|
|
|
In this case there is only a simple-page-master which defines the
|
|
|
|
layout for all pages of the text
|
|
|
|
-->
|
|
|
|
<!-- layout information -->
|
|
|
|
<fo:simple-page-master master-name="simple"
|
|
|
|
page-height="29.7cm"
|
|
|
|
page-width="21cm"
|
|
|
|
margin-top="1cm"
|
|
|
|
margin-bottom="2cm"
|
|
|
|
margin-left="7cm"
|
|
|
|
margin-right="3cm">
|
|
|
|
<fo:region-body margin-top="3cm"/>
|
|
|
|
<fo:region-before extent="3cm"/>
|
|
|
|
<fo:region-after extent="1.5cm"/>
|
|
|
|
</fo:simple-page-master>
|
|
|
|
</fo:layout-master-set>
|
|
|
|
<!-- end: defines page layout -->
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- start page-sequence
|
|
|
|
here comes the text (contained in flow objects)
|
|
|
|
the page-sequence can contain different fo:flows
|
|
|
|
the attribute value of master-name refers to the page layout
|
|
|
|
which is to be used to layout the text contained in this
|
|
|
|
page-sequence-->
|
|
|
|
<fo:page-sequence master-reference="simple">
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- start fo:flow
|
|
|
|
each flow is targeted
|
|
|
|
at one (and only one) of the following:
|
|
|
|
xsl-region-body (usually: normal text)
|
|
|
|
xsl-region-before (usually: header)
|
|
|
|
xsl-region-after (usually: footer)
|
|
|
|
xsl-region-start (usually: left margin)
|
|
|
|
xsl-region-end (usually: right margin)
|
|
|
|
['usually' applies here to languages with left-right and top-down
|
|
|
|
writing direction like English]
|
|
|
|
in this case there is only one target: xsl-region-body
|
|
|
|
-->
|
|
|
|
<fo:flow flow-name="xsl-region-body"
|
|
|
|
text-align="justify">
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- each paragraph is encapsulated in a block element
|
|
|
|
the attributes of the block define
|
|
|
|
font-family and size, line-heigth etc. -->
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- this defines a title -->
|
|
|
|
<fo:block font-size="18pt"
|
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
|
|
|
line-height="24pt"
|
|
|
|
space-after.optimum="15pt"
|
|
|
|
background-color="blue"
|
|
|
|
color="white"
|
|
|
|
text-align="center"
|
|
|
|
padding-top="3pt">
|
|
|
|
Hyphenation tests
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- this defines a title -->
|
|
|
|
<fo:block font-size="12pt"
|
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
|
|
|
line-height="12pt"
|
|
|
|
background-color="blue"
|
|
|
|
color="white"
|
|
|
|
text-align="start">
|
|
|
|
US English
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- Normal text -->
|
|
|
|
<fo:block font-size="12pt"
|
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
|
|
|
line-height="15pt"
|
|
|
|
space-after.optimum="3pt"
|
|
|
|
text-align="justify"
|
|
|
|
language="en"
|
|
|
|
country="US"
|
|
|
|
hyphenate="true"
|
|
|
|
hyphenation-push-character-count="2"
|
|
|
|
hyphenation-remain-character-count="2" >
|
|
|
|
This document has been reviewed by W3C Members and other interested parties and has been endorsed by the Director as a
|
|
|
|
W3C Recommendation. It is a stable document and may be used as reference material or cited as a normative reference from
|
|
|
|
another document. W3C's role in making the Recommendation is to draw attention to the specification and to promote its
|
|
|
|
widespread deployment. This enhances the functionality and interoperability of the Web.
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- Normal text -->
|
|
|
|
<fo:block font-size="12pt"
|
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
|
|
|
line-height="15pt"
|
|
|
|
space-after.optimum="3pt"
|
|
|
|
text-align="justify"
|
|
|
|
language="en"
|
|
|
|
country="US"
|
|
|
|
hyphenate="true"
|
|
|
|
hyphenation-push-character-count="2"
|
|
|
|
hyphenation-remain-character-count="2" >
|
|
|
|
This document specifies a syntax created by subsetting an existing, widely used international text processing standard
|
|
|
|
(Standard Generalized Markup Language, ISO 8879:1986(E) as amended and corrected) for use on the World Wide Web. It
|
|
|
|
is a product of the W3C XML Activity, details of which can be found at the w3c website. A list of current W3C
|
|
|
|
Recommendations and other technical documents can be found there too.
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- this defines a title -->
|
|
|
|
<fo:block font-size="12pt"
|
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
|
|
|
line-height="12pt"
|
|
|
|
background-color="blue"
|
|
|
|
color="white"
|
|
|
|
text-align="start">
|
|
|
|
German
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- this defines normal text -->
|
|
|
|
<fo:block font-size="12pt"
|
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
|
|
|
line-height="15pt"
|
|
|
|
space-after.optimum="3pt"
|
|
|
|
language="de"
|
|
|
|
hyphenate="true"
|
|
|
|
hyphenation-push-character-count="2"
|
|
|
|
hyphenation-remain-character-count="2" >
|
|
|
|
1. Warum TEI?
|
|
|
|
Die Verwendungszeit elektronischer Editionen wird von mehreren
|
|
|
|
Faktoren verkürzt: der kurzen Lebensdauer der Programme, die zu
|
|
|
|
ihrer Darstellung verwendet werden, der etwas längeren der
|
|
|
|
Betriebssysteme, unter denen die Darstellungsprogramme laufen,
|
|
|
|
der logischen Einrichtung des Datenträgers, auf dem sich die
|
|
|
|
Edition befindet, und dessen physischer Dauer. Um die besonders
|
|
|
|
unangenehme Abhängigkeit elektronischer Texte von bestimmten
|
|
|
|
Programmen und Betriebssystemen zu vermeiden, haben
|
|
|
|
Wissenschaftler ein Textauszeichnungssystem für philologische
|
|
|
|
Belange entwickelt, das nach dem Entwicklerteam "Text Encoding
|
|
|
|
Initiative" (TEI) genannt wird (1).
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
<fo:block font-size="12pt"
|
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
|
|
|
line-height="15pt"
|
|
|
|
space-after.optimum="3pt"
|
|
|
|
language="de"
|
|
|
|
hyphenate="true">
|
|
|
|
Das Auszeichnungssystem TEI ist eine Anwendung der Metasprache
|
|
|
|
zur Beschreibung programmunabhängiger Auszeichnungssysteme SGML
|
|
|
|
(Standard Generalized Markup Language), so wie auch HTML, mit
|
|
|
|
dem die meisten Texte des Internets zur Zeit ausgezeichnet
|
|
|
|
sind, eine Anwendung von SGML ist. Daten, die entsprechend den
|
|
|
|
TEI-Richtlinien ausgezeichnet worden sind, können also mit
|
|
|
|
jedem Programm, das SGML-Daten verarbeiten kann, dargestellt,
|
|
|
|
umgewandelt oder durchsucht werden. (2)
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- this defines normal text -->
|
|
|
|
<fo:block font-size="12pt"
|
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
|
|
|
line-height="15pt"
|
|
|
|
space-after.optimum="3pt"
|
|
|
|
language="de"
|
|
|
|
hyphenate="true">
|
|
|
|
|
|
|
|
Verwendet wurde für die Auszeichnung 'teilite', das eine
|
|
|
|
Teilmenge des gesamten Auszeichnungssystems TEI bietet, aber
|
|
|
|
auf einige der komplexeren Merkmale verzichtet und deshalb auch
|
|
|
|
eine einfache Konvertierung der Daten zu neueren Metasprachen
|
|
|
|
für Auszeichnungssysteme wie XML, einer Teilmenge von SGML,
|
|
|
|
ermöglicht.
|
|
|
|
SGML-Programme mit der Leistungsfähigkeit von Folio Views sind
|
|
|
|
z.Zt. noch relativ teuer, daher wurde für die vorliegende
|
|
|
|
Edition der Weg gewählt, den Text doppelt auf die CD zu legen:
|
|
|
|
Einmal für die sofortige Nutzung mit einer komfortablen
|
|
|
|
Oberfläche und einmal ohne Software in einem Format, das seine
|
|
|
|
langfristige Verwendbarkeit garantiert.
|
|
|
|
Das Nachstehende soll einige Hinweise zur Einrichtung der TEI-
|
|
|
|
Dateien geben, um deren weitere Verwendung zu erleichtern.
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- Finnish example sent in by Jarno Elovirta -->
|
|
|
|
<fo:block font-size="12pt"
|
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
|
|
|
line-height="12pt"
|
|
|
|
background-color="blue"
|
|
|
|
color="white"
|
|
|
|
text-align="start">
|
|
|
|
Finnish
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
<fo:block language="fi"
|
|
|
|
hyphenate="true">
|
|
|
|
<fo:block font-weight="bold">Internet - tuo kaiken pahan lähde?</fo:block>
|
|
|
|
<fo:block>Internet on saanut nauttia lähes täydellisestä sananvapaudesta koko
|
|
|
|
olemassaolonsa ajan. Parin viimeiksi kuluneen vuoden aikana on kuitenkin
|
|
|
|
julkisuudessa keskusteltu ahkerasti sen rajoittamisesta. Muutamat ilmaista
|
|
|
|
kotisivutilaa tarjoavat palvelut ovatkin jo kieltäneet esimerkiksi natsimia
|
|
|
|
kannattavien sivujen ylläpidon.</fo:block> <fo:block>Astetta pahempaan
|
|
|
|
suuntaan ollaan kuitenkin menossa. Nettihuutokaupoissa tarjotaan kaikkea
|
|
|
|
ihmiselimistä lähtien ja itsemurhiin etsitään avustajia itsemurhia suosivilta
|
|
|
|
nettisivustoilta. Etelä-Koreassa poliisi on pidättänyt 20-vuotiaan miehen,
|
|
|
|
jota epäillään ns. netti-itsemurhassa avustamisesta. Mies oli luvannut noin
|
|
|
|
4000 dollarin korvausta vastaan kuristaa 23-vuotiaan naisen kuoliaaksi. Nainen
|
|
|
|
tuli kuitenkin viime hetkellä toisiin ajatuksiin. Mies väittää kyseessä olleen
|
|
|
|
pelkän vitsin. Viime kuussa Etelä-Koreassa kaksi opiskelijaa myrkytti itsensä
|
|
|
|
netistä löytämiensä ohjeiden avulla.</fo:block> <fo:block>FBI puolestaan
|
|
|
|
tutkii tapausta, jossa äiti oli myynyt kaksostytöt adoptoitavaksi korkeinta
|
|
|
|
tarjousta vastaan nettihuutokaupalla. Tytöt myytiin ensin Kaliforniaan Allenin
|
|
|
|
pariskunnalle, josta äiti kuitenkin kävi ryöstämässä lapset, sillä
|
|
|
|
englantilainen Kilshawin pariskunta oli tarjonnut tytöistä tuplasumman.
|
|
|
|
Kilshawit kuljettivat lapset Englantiin ja nyt tyttöjen perässä ovat sekä
|
|
|
|
kahdet adoptiovanhemmat että iso liuta eri viranomaistahoja. Myös
|
|
|
|
Iso-Britannian pääministeri Tony Blair on pitänyt lehdistötilaisuuden
|
|
|
|
aiheeseen liittyen. Lue juttu.</fo:block> <fo:block>K2, 23:10. Lähde:
|
|
|
|
Newsbytes | 5 kommenttia</fo:block> <fo:block font-weight="bold">Mato ryömii
|
|
|
|
Linux-palvelimiin</fo:block> <fo:block>Internetissä leviää Ramen nimellä
|
|
|
|
tunnettu mato, joka ilmeisesti hyödyntää kahta tunnettua tietoturva-aukkoa Red
|
|
|
|
Hat Linuxin 6.2 ja 7.0 versioissa esiintyvissä wu-ftpd ja RPC.statd
|
|
|
|
-ohjelmissa. Jos mato pääsee sisään järjestelmään, se korvaa palvelimella
|
|
|
|
sijaitsevan HTML-pääsivun tekstillä, jossa kerrotaan hakkereiden pitävän
|
|
|
|
nuudeleista. Madon on todettu leviävän erittäin nopeasti, sillä jos kaistaa
|
|
|
|
riittää se pystyy skannaamaan jopa kaksi B-luokan verkkoa 15 minuutissa. Madon
|
|
|
|
ei ole todettu avaavan palvelimiin takaovia, joiden kautta madon kirjoittaja
|
|
|
|
pääsisi sisään järjestelmään. Lue juttu</fo:block> <fo:block>oma, 20:48.
|
|
|
|
Lähde: ZDNet | 6 kommenttia</fo:block> <fo:block font-weight="bold">Macromedia
|
|
|
|
ja Allaire yhdistyvät</fo:block> <fo:block>Macromedian ja Allairen
|
|
|
|
julkaisemissa lehdistötiedotteissa kerrotaan yhtiöiden
|
|
|
|
yhdistymissuunnitelmista. Macromedialle yrityskauppa maksaa noin 2,2 miljardia
|
|
|
|
markkaa. Uuden yhdistyneen yrityksen nimenä säilyy Macromedia ja sen johdossa
|
|
|
|
jatkaa Macromedian nykyinen toimitusjohtaja Rob Burgess. Yrityksen tuotteisiin
|
|
|
|
lukeutuvat mm. Macromedia Dreamweaver, Macromedia Flash, Allaire ColdFusion ja
|
|
|
|
Allaire JRun. Lue juttu.</fo:block>
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- Italian example sent in by Stéphane Bline-->
|
|
|
|
<fo:block font-size="12pt"
|
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
|
|
|
line-height="12pt"
|
|
|
|
background-color="blue"
|
|
|
|
color="white"
|
|
|
|
text-align="start">
|
|
|
|
Italian
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
<fo:block language="it"
|
|
|
|
hyphenate="true">
|
|
|
|
<fo:block
|
|
|
|
space-before.optimum="0.6em" space-before.minimum="0.4em"
|
|
|
|
space-before.maximum="0.8em">Un'applicazione di servizio consiste nell'utilizzo
|
|
|
|
di applicazioni nell'ambito aziendale, senza procedere ad installazioni locali.
|
|
|
|
L'applicazione ha la particolaritàdi essere ospitata "in-house" tramite
|
|
|
|
Intranet o presso un fornitore esterno di applicazioni di servizi (ASP, acronimo
|
|
|
|
di Application Service Provider) e di transitare grazie al protocollo di
|
|
|
|
Internet. Intermediario eventuale tra l'editore di software e il cliente che
|
|
|
|
desidera utilizzarli, il provider permette agli utenti di accedere ai vari
|
|
|
|
programmi, previo contratto d'abbonamento.</fo:block> <fo:block
|
|
|
|
space-before.optimum="0.6em" space-before.minimum="0.4em"
|
|
|
|
space-before.maximum="0.8em">L'utilizzazione in linea rende automatica la
|
|
|
|
manutenzione e l'aggiornamento delle applicazioni. A partire da una semplice
|
|
|
|
interfaccia Web installata su un thin client, l'utente può accedere via
|
|
|
|
Internet o Intranet all'insieme delle applicazioni attraverso il proprio account
|
|
|
|
personale e dedicarsi all'utilizzazione approfondita delle applicazioni
|
|
|
|
professionali.</fo:block> <fo:block font-weight="bold"
|
|
|
|
space-after.optimum="6pt">Esempio 1.1. Esempio di applicazione di
|
|
|
|
servizio</fo:block> <fo:block space-before.optimum="0.6em"
|
|
|
|
space-before.minimum="0.4em" space-before.maximum="0.8em">Si prenda il caso di
|
|
|
|
una societàA che desidera ottimizzare la comunicazione interna e la
|
|
|
|
condivisione delle informazioni. Un fornitore di applicazioni di servizio
|
|
|
|
potràrispondere rapidamente a questa aspettativa. Inoltre, potràproporre
|
|
|
|
servizi complementari che permettono di proteggere i dati di A. Dopo aver
|
|
|
|
studiato l'offerta, un responsabile della società firma con il fornitore B un
|
|
|
|
contratto d'abbonamento a un'applicazione di servizio perfettamente adattata. Le
|
|
|
|
società e B scambiano informazioni relative all'utilizzo online di questa
|
|
|
|
applicazione, come il costo del servizio, le modalitàdi pagamento e la gestione
|
|
|
|
degli account utente come i profili.</fo:block> </fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- this defines a title -->
|
|
|
|
<fo:block font-size="12pt"
|
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
|
|
|
line-height="12pt"
|
|
|
|
background-color="blue"
|
|
|
|
color="white"
|
|
|
|
text-align="start">
|
|
|
|
Danish
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
<fo:block language="da"
|
|
|
|
hyphenate="true">
|
|
|
|
Bekendtgørelsen har som udkast været
|
|
|
|
notificeret i overensstemmelse med Europa-parlamentets og Rådets direktiv
|
|
|
|
98/34/EF (Informationsproceduredirektivet), som senest ændret ved direktiv
|
|
|
|
98/48/EF. Bekendtgørelsen indeholder bestemmelser der gennemfører dele af
|
|
|
|
Rådets direktiv 89/677/EØF (EF-tidende L 398 s. 19).
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
<fo:block language="da"
|
|
|
|
hyphenate="true">
|
|
|
|
Bekendtgørelsens regler hindrer
|
|
|
|
ikke import, salg og anvendelse af produkter, der på tidspunktet for
|
|
|
|
bekendtgørelsens ikrafttræden er reguleret i medfør af anden lovgivning,
|
|
|
|
der implementerer EU-direktiver, samt anden lovgivning i øvrigt, herunder
|
|
|
|
bl.a. bekendtgørelse nr. 807 af 2. december 1986 om
|
|
|
|
begrænsning af motorbenzins indhold af blyforbindelser og benzen.
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
<fo:block language="da"
|
|
|
|
hyphenate="true">
|
|
|
|
Import og salg af produkter, der
|
|
|
|
indeholder kemiske forbindelser af bly, er forbudt fra 1. marts 2001.
|
|
|
|
Uanset forbudet i stk.
|
|
|
|
1 er import og salg af produkter, der indeholder kemiske forbindelser af
|
|
|
|
bly, fortsat tilladt for de produktkategorier, som er nævnt i bilag
|
|
|
|
1 til denne bekendtgørelse, indtil de i bilaget anførte
|
|
|
|
tidspunkter.
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- this defines a title -->
|
|
|
|
<fo:block font-size="12pt"
|
2005-11-13 11:50:21 +01:00
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
2003-01-29 17:07:56 +01:00
|
|
|
line-height="12pt"
|
|
|
|
background-color="blue"
|
|
|
|
color="white"
|
|
|
|
text-align="start">
|
|
|
|
Norwegian
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
|
|
|
|
<!-- this defines normal text -->
|
|
|
|
<fo:block font-size="12pt"
|
|
|
|
font-family="sans-serif"
|
|
|
|
line-height="15pt"
|
|
|
|
space-after.optimum="3pt"
|
|
|
|
language="no"
|
|
|
|
hyphenate="true">
|
|
|
|
|
|
|
|
<fo:block>
|
|
|
|
Av forståelige grunner har året 1814 vært av de mest omdiskuterte i norsk historieforskning.
|
|
|
|
Med denne bibliografien vil man for første gang få en samlet oversikt over den viktigste
|
|
|
|
historiske litteraturen omkring dette året og dets mangslungne begivenheter. Likevel har det
|
|
|
|
vært en tilnærmet umulig oppgave å få med absolutt alt som er skrevet om Riksforsamlingen og
|
|
|
|
Grunnloven i monografier, erindringsverker, bygdebøker, brevsamlinger, tidsskrifter og
|
|
|
|
aviser helt fra 1814 og til i dag. Bibliografien er et forsøk på å samle de viktigste
|
|
|
|
arbeider om 1814 som kan være av interesse både for forskere og for et bredt
|
|
|
|
historieinteressert publikum. I denne korte historiografien vil det bli gjort rede for
|
|
|
|
hvordan dette spennende året er blitt forstått og fortolket av norske og nordiske
|
|
|
|
historikere gjennom fem ulike tidsepoker.
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
<fo:block>
|
|
|
|
Litteraturen om 1814 kan klassifiseres på flere måter. Grovt sett går det et skille mellom
|
|
|
|
tre genrer: historiske oversiktsverker, historiske spesialstudier, erindringer og dagbøker
|
|
|
|
og kilde- og dokumentutgivelser. Av oversiktsverker peker de store Norgeshistoriene seg ut
|
|
|
|
med sin relativt omfattende behandling av 1814: Nevnes kan
|
|
|
|
<fo:inline font-style="italic">Norges historie fremstillet for
|
|
|
|
det norske folk</fo:inline>, bd. VI.1 (1913),
|
|
|
|
<fo:inline font-style="italic">Det norske folks liv og historie</fo:inline> bd. VII (1933),
|
|
|
|
<fo:inline font-style="italic">Vårt folks historie</fo:inline> bd. 6 (1964),
|
|
|
|
<fo:inline font-style="italic">Cappelens Norges historie</fo:inline> bd. 9 (1978) og
|
|
|
|
<fo:inline font-style="italic">Aschehougs Norgeshistorie</fo:inline> bd. 7 (1996). Disse oversiktene er i vesentlig grad bygd på den omfattende
|
|
|
|
spesiallitteraturen i bok- eller artikkelform som har et meget vidt spenn, fra biografier
|
|
|
|
over lokale Eidsvollsmenn til krigshistoriske analyser av felttoget. Mye tidligere skjult
|
|
|
|
kunnskap er dessuten blitt hentet ut fra dagbøkene til sentrale aktører. Endelig har den
|
|
|
|
lange rekken av kildeutgivelser hatt stor betydning for forskningen omkring 1814 og bidratt
|
|
|
|
til å endre forskningsbildet flere ganger.
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
<fo:block font-weight="bold">
|
|
|
|
1814-1864
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
<fo:block>
|
|
|
|
Det norske samfunnet etter 1814 ble rekonstruert på den nye Grunnlovens grunn, og vernet om
|
|
|
|
den stod sentralt i den politiske kampen de neste 25 årene. Til tross for dette må man kunne
|
|
|
|
si at dokumentasjonen av hva som egentlig hadde skjedd i 1814 i mange år forble temmelig
|
|
|
|
beskjeden. Historiene levde, men da helst muntlig eller gjennom private brev og dagbøker.
|
|
|
|
Dette var kanskje en uunngåelig konsekvens av omstendighetene. Landet var fattig på kultur,
|
|
|
|
forleggere og historikere, og de politiske og økonomiske realiteter kalte mer på praktisk
|
|
|
|
fornuft enn på idealistisk pasjon. Det forekom å være en lang vei fra den nasjonale raptus
|
|
|
|
under de lyse vårukene på et grønnende Eidsvoll til den mer prosaiske og realpolitiske
|
|
|
|
aksept av union og svenskekonge i et høstlig og tåketungt Christiania. Det var den nye
|
|
|
|
Grunnloven av 4. november 1814 som gjaldt og regulerte det norske samfunnet, supplert av
|
|
|
|
Riksakten av 1815.
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
<fo:block>
|
|
|
|
Riksforsamlingens forhandlinger i 1814 ble utgitt i 6 hefter allerede samme år av de valgte
|
|
|
|
redaktører, professor Georg Sverdrup, professor Ludvig Stoud Platou og tollprokurør
|
|
|
|
Christopher Omsen. At de ikke ble reprodusert i de følgende år, hadde sammenheng med den
|
|
|
|
svenske holdningen. Forhandlingene på det ekstraordinære Storting ble utgitt både i 1815 og
|
|
|
|
igjen i 1835, men Carl Johan oppfattet lenge interessen for Riksforsamlingen og 17. mai-
|
|
|
|
Grunnloven som en indirekte underkjenning av unionsverket og kongens politiske autoritet.
|
|
|
|
Etter påtrykk fra ham prøvde norske myndigheter å sette en stopper for offentlig feiring av
|
|
|
|
17. mai helt frem til midten av 1830-årene.
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
<fo:block>
|
|
|
|
Rimeligvis ble da forholdet til Danmark snarere enn forholdet til Sverige ett av de første
|
|
|
|
alvorlige stridsspørsmål i perioden. Presten og Eidsvollsmannen Nicolai Wergeland ble
|
|
|
|
beryktet for den danskfiendtlige og unionsvennlige posisjon han inntok i boken
|
|
|
|
<fo:inline font-style="italic">En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge
|
|
|
|
</fo:inline> (anonymt, 1816) som
|
|
|
|
fulgte nasjonalhistorien helt opp til Kielfreden. Skriftet vakte debatt og kraftige
|
|
|
|
reaksjoner ikke minst blant det gamle selvstendighetsparti. Blant annet publiserte Christian
|
|
|
|
Magnus Falsen to motskrifter i 1817. Falsen prøvde også å popularisere Grunnlovens innhold
|
|
|
|
for den mindre "oplyste" borgerklasse og allmue gjennom skriftet
|
|
|
|
<fo:inline font-style="italic">Norges Grundlov gjennemgaaet i Spørgs-maal og Svar
|
|
|
|
</fo:inline> (1818, forkortet versjon 1825). Men det må kunne påstås
|
|
|
|
at den mer detaljerte historien om grunnlovsverkets tilblivelse og første fase lenge ble
|
|
|
|
stående i noe av et halvmørke både for det alminnelige folk og for de nye generasjoner, og
|
|
|
|
at dette skyldtes den politiske situasjonen. Det var Nicolai Wergeland som leverte selve
|
|
|
|
pionerarbeidet blant de personlige kildesamlingene,
|
|
|
|
<fo:inline font-style="italic">Fortrolige Breve til en Ven, Skrevne fra
|
|
|
|
Eidsvold i Aaret 1814</fo:inline> (anonymt, 1830). Men det var først da det unionspolitiske klimaet
|
|
|
|
mildnet etter 1837 at det ble åpnet for en grundigere historisk analyse av Grunnlovens
|
|
|
|
forhistorie og tilblivelse.
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
</fo:block>
|
|
|
|
</fo:flow> <!-- closes the flow element-->
|
|
|
|
</fo:page-sequence> <!-- closes the page-sequence -->
|
|
|
|
</fo:root>
|