fop/examples/fo/basic/hyphen.fo

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>

<!-- example for a simple fo file. At the beginning the page layout is set.
  Below fo:root there is always
- a single fo:layout-master-set which defines one or more page layouts
- an optional fo:declarations
- and a sequence of one or more fo:page-sequences containing the text and formatting instructions
-->

<fo:root xmlns:fo="http://www.w3.org/1999/XSL/Format">

  <fo:layout-master-set>
  <!-- fo:layout-master-set defines in its children the page layout:
       the pagination and layout specifications
      - page-masters: have the role of describing the intended subdivisions
                       of a page and the geometry of these subdivisions
                      In this case there is only a simple-page-master which defines the
                      layout for all pages of the text
  -->
    <!-- layout information -->
    <fo:simple-page-master master-name="simple"
                  page-height="29.7cm"
                  page-width="21cm"
                  margin-top="1cm"
                  margin-bottom="2cm"
                  margin-left="7cm"
                  margin-right="3cm">
      <fo:region-body margin-top="3cm"/>
      <fo:region-before extent="3cm"/>
      <fo:region-after extent="1.5cm"/>
    </fo:simple-page-master>
  </fo:layout-master-set>
  <!-- end: defines page layout -->


  <!-- start page-sequence
       here comes the text (contained in flow objects)
       the page-sequence can contain different fo:flows
       the attribute value of master-name refers to the page layout
       which is to be used to layout the text contained in this
       page-sequence-->
  <fo:page-sequence master-reference="simple">

      <!-- start fo:flow
           each flow is targeted
           at one (and only one) of the following:
           xsl-region-body (usually: normal text)
           xsl-region-before (usually: header)
           xsl-region-after  (usually: footer)
           xsl-region-start  (usually: left margin)
           xsl-region-end    (usually: right margin)
           ['usually' applies here to languages with left-right and top-down
            writing direction like English]
           in this case there is only one target: xsl-region-body
        -->
    <fo:flow flow-name="xsl-region-body"
                text-align="justify">

      <!-- each paragraph is encapsulated in a block element
           the attributes of the block define
           font-family and size, line-heigth etc. -->

      <!-- this defines a title -->
      <fo:block font-size="18pt"
            font-family="sans-serif"
            line-height="24pt"
            space-after.optimum="15pt"
            background-color="blue"
            color="white"
            text-align="center"
            padding-top="3pt">
        Hyphenation tests
      </fo:block>

      <!-- this defines a title -->
      <fo:block font-size="12pt"
            font-family="sans-serif"
            line-height="12pt"
            background-color="blue"
            color="white"
            text-align="start">
        US English
      </fo:block>

      <!-- Normal text -->
      <fo:block font-size="12pt"
                font-family="sans-serif"
                line-height="15pt"
                space-after.optimum="3pt"
                text-align="justify"
                language="en"
                country="US"
                hyphenate="true"
                hyphenation-push-character-count="2"
                hyphenation-remain-character-count="2"                                >
        This document has been reviewed by W3C Members and other interested parties and has been endorsed by the Director as a
        W3C Recommendation. It is a stable document and may be used as reference material or cited as a normative reference from
        another document. W3C's role in making the Recommendation is to draw attention to the specification and to promote its
        widespread deployment. This enhances the functionality and interoperability of the Web.
      </fo:block>

      <!-- Normal text -->
      <fo:block font-size="12pt"
                font-family="sans-serif"
                line-height="15pt"
                space-after.optimum="3pt"
                text-align="justify"
                language="en"
                country="US"
                hyphenate="true"
                hyphenation-push-character-count="2"
                hyphenation-remain-character-count="2"                     >
        This document specifies a syntax created by subsetting an existing, widely used international text processing standard
        (Standard Generalized Markup Language, ISO 8879:1986(E) as amended and corrected) for use on the World Wide Web. It
        is a product of the W3C XML Activity, details of which can be found at the w3c website. A list of current W3C
        Recommendations and other technical documents can be found there too.
      </fo:block>


      <!-- this defines a title -->
      <fo:block font-size="12pt"
            font-family="sans-serif"
            line-height="12pt"
            background-color="blue"
            color="white"
            text-align="start">
        German
      </fo:block>

      <!-- this defines normal text -->
      <fo:block font-size="12pt"
                font-family="sans-serif"
                line-height="15pt"
                space-after.optimum="3pt"
                language="de"
                hyphenate="true"
                hyphenation-push-character-count="2"
                hyphenation-remain-character-count="2"                >
        1. Warum TEI?
        Die Verwendungszeit elektronischer Editionen wird von mehreren
        Faktoren verkürzt: der kurzen Lebensdauer der Programme, die zu
        ihrer Darstellung verwendet werden, der etwas längeren der
        Betriebssysteme, unter denen die Darstellungsprogramme laufen,
        der logischen Einrichtung des Datenträgers, auf dem sich die
        Edition befindet, und dessen physischer Dauer. Um die besonders
        unangenehme Abhängigkeit elektronischer Texte von bestimmten
        Programmen und Betriebssystemen zu vermeiden, haben
        Wissenschaftler ein Textauszeichnungssystem für philologische
        Belange entwickelt, das nach dem Entwicklerteam "Text Encoding
        Initiative" (TEI) genannt wird (1).
      </fo:block>

      <fo:block font-size="12pt"
                font-family="sans-serif"
                line-height="15pt"
                space-after.optimum="3pt"
                language="de"
                hyphenate="true">
        Das Auszeichnungssystem TEI ist eine Anwendung der Metasprache
        zur Beschreibung programmunabhängiger Auszeichnungssysteme SGML
        (Standard Generalized Markup Language), so wie auch HTML, mit
        dem die meisten Texte des Internets zur Zeit ausgezeichnet
        sind, eine Anwendung von SGML ist. Daten, die entsprechend den
        TEI-Richtlinien ausgezeichnet worden sind, können also mit
        jedem Programm, das SGML-Daten verarbeiten kann, dargestellt,
        umgewandelt oder durchsucht werden. (2)
      </fo:block>

      <!-- this defines normal text -->
      <fo:block font-size="12pt"
                font-family="sans-serif"
                line-height="15pt"
                space-after.optimum="3pt"
                language="de"
                hyphenate="true">

        Verwendet wurde für die Auszeichnung 'teilite', das eine
        Teilmenge des gesamten Auszeichnungssystems TEI bietet, aber
        auf einige der komplexeren Merkmale verzichtet und deshalb auch
        eine einfache Konvertierung der Daten zu neueren Metasprachen
        für Auszeichnungssysteme wie XML, einer Teilmenge von SGML,
        ermöglicht.
        SGML-Programme mit der Leistungsfähigkeit von Folio Views sind
        z.Zt. noch relativ teuer, daher wurde für die vorliegende
        Edition der Weg gewählt, den Text doppelt auf die CD zu legen:
        Einmal für die sofortige Nutzung mit einer komfortablen
        Oberfläche und einmal ohne Software in einem Format, das seine
        langfristige Verwendbarkeit garantiert.
        Das Nachstehende soll einige Hinweise zur Einrichtung der TEI-
        Dateien geben, um deren weitere Verwendung zu erleichtern.
      </fo:block>



      <!-- Finnish example sent in by Jarno  Elovirta -->
      <fo:block font-size="12pt"
            font-family="sans-serif"
            line-height="12pt"
            background-color="blue"
            color="white"
            text-align="start">
        Finnish
      </fo:block>

        <fo:block language="fi"
                  hyphenate="true">
          <fo:block font-weight="bold">Internet - tuo kaiken pahan lähde?</fo:block>
          <fo:block>Internet on saanut nauttia lähes täydellisestä sananvapaudesta koko
          olemassaolonsa ajan. Parin viimeiksi kuluneen vuoden aikana on kuitenkin
          julkisuudessa keskusteltu ahkerasti sen rajoittamisesta. Muutamat ilmaista
          kotisivutilaa tarjoavat palvelut ovatkin jo kieltäneet esimerkiksi natsimia
          kannattavien sivujen ylläpidon.</fo:block> <fo:block>Astetta pahempaan
          suuntaan ollaan kuitenkin menossa. Nettihuutokaupoissa tarjotaan kaikkea
          ihmiselimistä lähtien ja itsemurhiin etsitään avustajia itsemurhia suosivilta
          nettisivustoilta. Etelä-Koreassa poliisi on pidättänyt 20-vuotiaan miehen,
          jota epäillään ns. netti-itsemurhassa avustamisesta. Mies oli luvannut noin
          4000 dollarin korvausta vastaan kuristaa 23-vuotiaan naisen kuoliaaksi. Nainen
          tuli kuitenkin viime hetkellä toisiin ajatuksiin. Mies väittää kyseessä olleen
          pelkän vitsin. Viime kuussa Etelä-Koreassa kaksi opiskelijaa myrkytti itsensä
          netistä löytämiensä ohjeiden avulla.</fo:block> <fo:block>FBI puolestaan
          tutkii tapausta, jossa äiti oli myynyt kaksostytöt adoptoitavaksi korkeinta
          tarjousta vastaan nettihuutokaupalla. Tytöt myytiin ensin Kaliforniaan Allenin
          pariskunnalle, josta äiti kuitenkin kävi ryöstämässä lapset, sillä
          englantilainen Kilshawin pariskunta oli tarjonnut tytöistä tuplasumman.
          Kilshawit kuljettivat lapset Englantiin ja nyt tyttöjen perässä ovat sekä
          kahdet adoptiovanhemmat että iso liuta eri viranomaistahoja. Myös
          Iso-Britannian pääministeri Tony Blair on pitänyt lehdistötilaisuuden
          aiheeseen liittyen. Lue juttu.</fo:block> <fo:block>K2, 23:10. Lähde:
          Newsbytes | 5 kommenttia</fo:block> <fo:block font-weight="bold">Mato ryömii
          Linux-palvelimiin</fo:block> <fo:block>Internetissä leviää Ramen nimellä
          tunnettu mato, joka ilmeisesti hyödyntää kahta tunnettua tietoturva-aukkoa Red
          Hat Linuxin 6.2 ja 7.0 versioissa esiintyvissä wu-ftpd ja RPC.statd
          -ohjelmissa. Jos mato pääsee sisään järjestelmään, se korvaa palvelimella
          sijaitsevan HTML-pääsivun tekstillä, jossa kerrotaan hakkereiden pitävän
          nuudeleista. Madon on todettu leviävän erittäin nopeasti, sillä jos kaistaa
          riittää se pystyy skannaamaan jopa kaksi B-luokan verkkoa 15 minuutissa. Madon
          ei ole todettu avaavan palvelimiin takaovia, joiden kautta madon kirjoittaja
          pääsisi sisään järjestelmään. Lue juttu</fo:block> <fo:block>oma, 20:48.
          Lähde: ZDNet | 6 kommenttia</fo:block> <fo:block font-weight="bold">Macromedia
          ja Allaire yhdistyvät</fo:block> <fo:block>Macromedian ja Allairen
          julkaisemissa lehdistötiedotteissa kerrotaan yhtiöiden
          yhdistymissuunnitelmista. Macromedialle yrityskauppa maksaa noin 2,2 miljardia
          markkaa. Uuden yhdistyneen yrityksen nimenä säilyy Macromedia ja sen johdossa
          jatkaa Macromedian nykyinen toimitusjohtaja Rob Burgess. Yrityksen tuotteisiin
          lukeutuvat mm. Macromedia Dreamweaver, Macromedia Flash, Allaire ColdFusion ja
          Allaire JRun. Lue juttu.</fo:block>
        </fo:block>

      <!-- Italian example sent in by Stéphane Bline-->
      <fo:block font-size="12pt"
            font-family="sans-serif"
            line-height="12pt"
            background-color="blue"
            color="white"
            text-align="start">
        Italian
      </fo:block>

        <fo:block language="it"
                  hyphenate="true">
        <fo:block
        space-before.optimum="0.6em" space-before.minimum="0.4em"
        space-before.maximum="0.8em">Un'applicazione di servizio consiste nell'utilizzo
        di applicazioni nell'ambito aziendale, senza procedere ad installazioni locali.
        L'applicazione ha la particolaritàdi essere ospitata "in-house" tramite
        Intranet o presso un fornitore esterno di applicazioni di servizi (ASP, acronimo
        di Application Service Provider) e di transitare grazie al protocollo di
        Internet. Intermediario eventuale tra l'editore di software e il cliente che
        desidera utilizzarli, il provider permette agli utenti di accedere ai vari
        programmi, previo contratto d'abbonamento.</fo:block> <fo:block
        space-before.optimum="0.6em" space-before.minimum="0.4em"
        space-before.maximum="0.8em">L'utilizzazione in linea rende automatica la
        manutenzione e l'aggiornamento delle applicazioni. A partire da una semplice
        interfaccia Web installata su un thin client, l'utente può accedere via
        Internet o Intranet all'insieme delle applicazioni attraverso il proprio account
        personale e dedicarsi all'utilizzazione approfondita delle applicazioni
        professionali.</fo:block> <fo:block font-weight="bold"
        space-after.optimum="6pt">Esempio 1.1. Esempio di applicazione di
        servizio</fo:block> <fo:block space-before.optimum="0.6em"
        space-before.minimum="0.4em" space-before.maximum="0.8em">Si prenda il caso di
        una societàA che desidera ottimizzare la comunicazione interna e la
        condivisione delle informazioni. Un fornitore di applicazioni di servizio
        potràrispondere rapidamente a questa aspettativa. Inoltre, potràproporre
        servizi complementari che permettono di proteggere i dati di A. Dopo aver
        studiato l'offerta, un responsabile della società firma con il fornitore B un
        contratto d'abbonamento a un'applicazione di servizio perfettamente adattata. Le
        società e B scambiano informazioni relative all'utilizzo online di questa
        applicazione, come il costo del servizio, le modalitàdi pagamento e la gestione
        degli account utente come i profili.</fo:block> </fo:block>


      <!-- this defines a title -->
      <fo:block font-size="12pt"
            font-family="sans-serif"
            line-height="12pt"
            background-color="blue"
            color="white"
            text-align="start">
        Danish
      </fo:block>
        <fo:block language="da"
                  hyphenate="true">
        Bekendtgørelsen har som udkast været
        notificeret i overensstemmelse med Europa-parlamentets og Rådets direktiv
        98/34/EF (Informationsproceduredirektivet), som senest ændret ved direktiv
        98/48/EF. Bekendtgørelsen indeholder bestemmelser der gennemfører dele af
        Rådets direktiv 89/677/EØF (EF-tidende L 398 s. 19).
        </fo:block>

        <fo:block language="da"
                  hyphenate="true">
        Bekendtgørelsens regler hindrer
        ikke import, salg og anvendelse af produkter, der på tidspunktet for
        bekendtgørelsens ikrafttræden er reguleret i medfør af anden lovgivning,
        der implementerer EU-direktiver, samt anden lovgivning i øvrigt, herunder
        bl.a. bekendtgørelse nr. 807 af 2. december 1986 om
        begrænsning af motorbenzins indhold af blyforbindelser og benzen.
        </fo:block>
        <fo:block language="da"
                  hyphenate="true">
        Import og salg af produkter, der
        indeholder kemiske forbindelser af bly, er forbudt fra 1. marts 2001.
        Uanset forbudet i stk.
        1 er import og salg af produkter, der indeholder kemiske forbindelser af
        bly, fortsat tilladt for de produktkategorier, som er nævnt i bilag
        1 til denne bekendtgørelse, indtil de i bilaget anførte
        tidspunkter.
        </fo:block>


      <!-- this defines a title -->
      <fo:block font-size="12pt"
            font-family="sans-serif"
            line-height="12pt"
            background-color="blue"
            color="white"
            text-align="start">
        Norwegian
      </fo:block>

      <!-- this defines normal text -->
      <fo:block font-size="12pt"
                font-family="sans-serif"
                line-height="15pt"
                space-after.optimum="3pt"
                language="no"
                hyphenate="true">

       <fo:block>
Av forståelige grunner har året 1814 vært av de mest omdiskuterte i norsk historieforskning.
Med denne bibliografien vil man for første gang få en samlet oversikt over den viktigste
historiske litteraturen omkring dette året og dets mangslungne begivenheter. Likevel har det
vært en tilnærmet umulig oppgave å få med absolutt alt som er skrevet om Riksforsamlingen og
Grunnloven i monografier, erindringsverker, bygdebøker, brevsamlinger, tidsskrifter og
aviser helt fra 1814 og til i dag. Bibliografien er et forsøk på å samle de viktigste
arbeider om 1814 som kan være av interesse både for forskere og for et bredt
historieinteressert publikum. I denne korte historiografien vil det bli gjort rede for
hvordan dette spennende året er blitt forstått og fortolket av norske og nordiske
historikere gjennom fem ulike tidsepoker.
       </fo:block>
  <fo:block>
Litteraturen om 1814 kan klassifiseres på flere måter. Grovt sett går det et skille mellom
tre genrer: historiske oversiktsverker, historiske spesialstudier, erindringer og dagbøker
og kilde- og dokumentutgivelser. Av oversiktsverker peker de store Norgeshistoriene seg ut
med sin relativt omfattende behandling av 1814: Nevnes kan
<fo:inline font-style="italic">Norges historie fremstillet for
det norske folk</fo:inline>, bd. VI.1 (1913),
<fo:inline font-style="italic">Det norske folks liv og historie</fo:inline> bd. VII (1933),
<fo:inline font-style="italic">Vårt folks historie</fo:inline> bd. 6 (1964),
<fo:inline font-style="italic">Cappelens Norges historie</fo:inline> bd. 9 (1978) og
<fo:inline font-style="italic">Aschehougs Norgeshistorie</fo:inline> bd. 7 (1996). Disse oversiktene er i vesentlig grad bygd på den omfattende
spesiallitteraturen i bok- eller artikkelform som har et meget vidt spenn, fra biografier
over lokale Eidsvollsmenn til krigshistoriske analyser av felttoget. Mye tidligere skjult
kunnskap er dessuten blitt hentet ut fra dagbøkene til sentrale aktører. Endelig har den
lange rekken av kildeutgivelser hatt stor betydning for forskningen omkring 1814 og bidratt
til å endre forskningsbildet flere ganger.
       </fo:block>
  <fo:block font-weight="bold">
1814-1864
       </fo:block>
  <fo:block>
Det norske samfunnet etter 1814 ble rekonstruert på den nye Grunnlovens grunn, og vernet om
den stod sentralt i den politiske kampen de neste 25 årene. Til tross for dette må man kunne
si at dokumentasjonen av hva som egentlig hadde skjedd i 1814 i mange år forble temmelig
beskjeden. Historiene levde, men da helst muntlig eller gjennom private brev og dagbøker.
Dette var kanskje en uunngåelig konsekvens av omstendighetene. Landet var fattig på kultur,
forleggere og historikere, og de politiske og økonomiske realiteter kalte mer på praktisk
fornuft enn på idealistisk pasjon. Det forekom å være en lang vei fra den nasjonale raptus
under de lyse vårukene på et grønnende Eidsvoll til den mer prosaiske og realpolitiske
aksept av union og svenskekonge i et høstlig og tåketungt Christiania. Det var den nye
Grunnloven av 4. november 1814 som gjaldt og regulerte det norske samfunnet, supplert av
Riksakten av 1815.
       </fo:block>
  <fo:block>
Riksforsamlingens forhandlinger i 1814 ble utgitt i 6 hefter allerede samme år av de valgte
redaktører, professor Georg Sverdrup, professor Ludvig Stoud Platou og tollprokurør
Christopher Omsen. At de ikke ble reprodusert i de følgende år, hadde sammenheng med den
svenske holdningen. Forhandlingene på det ekstraordinære Storting ble utgitt både i 1815 og
igjen i 1835, men Carl Johan oppfattet lenge interessen for Riksforsamlingen og 17. mai-
Grunnloven som en indirekte underkjenning av unionsverket og kongens politiske autoritet.
Etter påtrykk fra ham prøvde norske myndigheter å sette en stopper for offentlig feiring av
17. mai helt frem til midten av 1830-årene.
       </fo:block>
  <fo:block>
Rimeligvis ble da forholdet til Danmark snarere enn forholdet til Sverige ett av de første
alvorlige stridsspørsmål i perioden. Presten og Eidsvollsmannen Nicolai Wergeland ble
beryktet for den danskfiendtlige og unionsvennlige posisjon han inntok i boken
<fo:inline font-style="italic">En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge
</fo:inline> (anonymt, 1816) som
fulgte nasjonalhistorien helt opp til Kielfreden. Skriftet vakte debatt og kraftige
reaksjoner ikke minst blant det gamle selvstendighetsparti. Blant annet publiserte Christian
Magnus Falsen to motskrifter i 1817. Falsen prøvde også å popularisere Grunnlovens innhold
for den mindre "oplyste" borgerklasse og allmue gjennom skriftet
<fo:inline font-style="italic">Norges Grundlov gjennemgaaet i Spørgs-maal og Svar
</fo:inline> (1818, forkortet versjon 1825). Men det må kunne påstås
at den mer detaljerte historien om grunnlovsverkets tilblivelse og første fase lenge ble
stående i noe av et halvmørke både for det alminnelige folk og for de nye generasjoner, og
at dette skyldtes den politiske situasjonen. Det var Nicolai Wergeland som leverte selve
pionerarbeidet blant de personlige kildesamlingene,
<fo:inline font-style="italic">Fortrolige Breve til en Ven, Skrevne fra
Eidsvold i Aaret 1814</fo:inline> (anonymt, 1830). Men det var først da det unionspolitiske klimaet
mildnet etter 1837 at det ble åpnet for en grundigere historisk analyse av Grunnlovens
forhistorie og tilblivelse.
       </fo:block>
      </fo:block>
    </fo:flow> <!-- closes the flow element-->
  </fo:page-sequence> <!-- closes the page-sequence -->
</fo:root>