diff options
Diffstat (limited to 'docs/examples/fo/hyphen.fo')
| -rw-r--r-- | docs/examples/fo/hyphen.fo | 96 |
1 files changed, 96 insertions, 0 deletions
diff --git a/docs/examples/fo/hyphen.fo b/docs/examples/fo/hyphen.fo index 8e2b667d0..572d320d3 100644 --- a/docs/examples/fo/hyphen.fo +++ b/docs/examples/fo/hyphen.fo @@ -327,6 +327,102 @@ tidspunkter. </fo:block> + + <!-- this defines a title --> + <fo:block font-size="12pt" + font-family="Palatino" + line-height="12pt" + background-color="blue" + color="white" + text-align="start"> + Norwegian + </fo:block> + + <!-- this defines normal text --> + <fo:block font-size="12pt" + font-family="sans-serif" + line-height="15pt" + space-after.optimum="3pt" + language="no" + hyphenate="true"> + + <fo:block> +Av forståelige grunner har året 1814 vært av de mest omdiskuterte i norsk historieforskning. +Med denne bibliografien vil man for første gang få en samlet oversikt over den viktigste +historiske litteraturen omkring dette året og dets mangslungne begivenheter. Likevel har det +vært en tilnærmet umulig oppgave å få med absolutt alt som er skrevet om Riksforsamlingen og +Grunnloven i monografier, erindringsverker, bygdebøker, brevsamlinger, tidsskrifter og +aviser helt fra 1814 og til i dag. Bibliografien er et forsøk på å samle de viktigste +arbeider om 1814 som kan være av interesse både for forskere og for et bredt +historieinteressert publikum. I denne korte historiografien vil det bli gjort rede for +hvordan dette spennende året er blitt forstått og fortolket av norske og nordiske +historikere gjennom fem ulike tidsepoker. + </fo:block> + <fo:block> +Litteraturen om 1814 kan klassifiseres på flere måter. Grovt sett går det et skille mellom +tre genrer: historiske oversiktsverker, historiske spesialstudier, erindringer og dagbøker +og kilde- og dokumentutgivelser. Av oversiktsverker peker de store Norgeshistoriene seg ut +med sin relativt omfattende behandling av 1814: Nevnes kan +<fo:inline font-style="italic">Norges historie fremstillet for +det norske folk</fo:inline>, bd. VI.1 (1913), +<fo:inline font-style="italic">Det norske folks liv og historie</fo:inline> bd. VII (1933), +<fo:inline font-style="italic">Vårt folks historie</fo:inline> bd. 6 (1964), +<fo:inline font-style="italic">Cappelens Norges historie</fo:inline> bd. 9 (1978) og +<fo:inline font-style="italic">Aschehougs Norgeshistorie</fo:inline> bd. 7 (1996). Disse oversiktene er i vesentlig grad bygd på den omfattende +spesiallitteraturen i bok- eller artikkelform som har et meget vidt spenn, fra biografier +over lokale Eidsvollsmenn til krigshistoriske analyser av felttoget. Mye tidligere skjult +kunnskap er dessuten blitt hentet ut fra dagbøkene til sentrale aktører. Endelig har den +lange rekken av kildeutgivelser hatt stor betydning for forskningen omkring 1814 og bidratt +til å endre forskningsbildet flere ganger. + </fo:block> + <fo:block font-weight="bold"> +1814-1864 + </fo:block> + <fo:block> +Det norske samfunnet etter 1814 ble rekonstruert på den nye Grunnlovens grunn, og vernet om +den stod sentralt i den politiske kampen de neste 25 årene. Til tross for dette må man kunne +si at dokumentasjonen av hva som egentlig hadde skjedd i 1814 i mange år forble temmelig +beskjeden. Historiene levde, men da helst muntlig eller gjennom private brev og dagbøker. +Dette var kanskje en uunngåelig konsekvens av omstendighetene. Landet var fattig på kultur, +forleggere og historikere, og de politiske og økonomiske realiteter kalte mer på praktisk +fornuft enn på idealistisk pasjon. Det forekom å være en lang vei fra den nasjonale raptus +under de lyse vårukene på et grønnende Eidsvoll til den mer prosaiske og realpolitiske +aksept av union og svenskekonge i et høstlig og tåketungt Christiania. Det var den nye +Grunnloven av 4. november 1814 som gjaldt og regulerte det norske samfunnet, supplert av +Riksakten av 1815. + </fo:block> + <fo:block> +Riksforsamlingens forhandlinger i 1814 ble utgitt i 6 hefter allerede samme år av de valgte +redaktører, professor Georg Sverdrup, professor Ludvig Stoud Platou og tollprokurør +Christopher Omsen. At de ikke ble reprodusert i de følgende år, hadde sammenheng med den +svenske holdningen. Forhandlingene på det ekstraordinære Storting ble utgitt både i 1815 og +igjen i 1835, men Carl Johan oppfattet lenge interessen for Riksforsamlingen og 17. mai- +Grunnloven som en indirekte underkjenning av unionsverket og kongens politiske autoritet. +Etter påtrykk fra ham prøvde norske myndigheter å sette en stopper for offentlig feiring av +17. mai helt frem til midten av 1830-årene. + </fo:block> + <fo:block> +Rimeligvis ble da forholdet til Danmark snarere enn forholdet til Sverige ett av de første +alvorlige stridsspørsmål i perioden. Presten og Eidsvollsmannen Nicolai Wergeland ble +beryktet for den danskfiendtlige og unionsvennlige posisjon han inntok i boken +<fo:inline font-style="italic">En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge +</fo:inline> (anonymt, 1816) som +fulgte nasjonalhistorien helt opp til Kielfreden. Skriftet vakte debatt og kraftige +reaksjoner ikke minst blant det gamle selvstendighetsparti. Blant annet publiserte Christian +Magnus Falsen to motskrifter i 1817. Falsen prøvde også å popularisere Grunnlovens innhold +for den mindre "oplyste" borgerklasse og allmue gjennom skriftet +<fo:inline font-style="italic">Norges Grundlov gjennemgaaet i Spørgs-maal og Svar +</fo:inline> (1818, forkortet versjon 1825). Men det må kunne påstås +at den mer detaljerte historien om grunnlovsverkets tilblivelse og første fase lenge ble +stående i noe av et halvmørke både for det alminnelige folk og for de nye generasjoner, og +at dette skyldtes den politiske situasjonen. Det var Nicolai Wergeland som leverte selve +pionerarbeidet blant de personlige kildesamlingene, +<fo:inline font-style="italic">Fortrolige Breve til en Ven, Skrevne fra +Eidsvold i Aaret 1814</fo:inline> (anonymt, 1830). Men det var først da det unionspolitiske klimaet +mildnet etter 1837 at det ble åpnet for en grundigere historisk analyse av Grunnlovens +forhistorie og tilblivelse. + </fo:block> + </fo:block> </fo:flow> <!-- closes the flow element--> </fo:page-sequence> <!-- closes the page-sequence --> </fo:root> |